Hundefor - hundemat
- Fakta om foring av hund, hundefor og hundens ernæringsbehov

Ingen kan si hvor lenge et dyr vil leve, men vi ønsker alle at våre dyr skal få et så langt og godt liv som mulig.
- Derfor er hundefor viktig.

1 Hundens ernæring

1.1 Hundens opprinnelig kosthold

Hunden er en kjøtteter, noe som er tydelig å se av hundens tannsett og korte fordøyelseskanal. Det opprinnelige kostholdet bestod av byttedyr, som vesentlig består av proteiner og fett. Vomma til byttedyret blei også spist, og denne inneholdt mer eller mindre fordøyde vegetabilske næringsemner.
Hunder har en lite effektiv fordøyelse pga at den har et kort tarmsystem. Derfor er det viktig at de får et hundefor av god kvalitet.

1.2 Valpefor
Valper har spesielle krav til kostholdet. I den første fasen etter fødselen kreves en spesielt næringsrik diett - morsmelk. Dersom tispa spiser et sunt hundefor av god kvalitet, vil tispa sørge for alt valpen trenger de første leveukene. Når valpene blir omkring 4 uker gamle begynner de gjerne å spise litt fast føde i tillegg til morsmelken, før de avvennes noen uker senere. Det er viktig at valpen da i en periode får et valpefor som er fullverdig med hensyn til de behov den har. Et valpefor tilpasset valpens første leveuker er å foretrekke. Et valpefor med en fettprosent på omkring 18 % er perfekt i denne fasen.
Foret bør blandes med vann til det får en grøtaktig konsistens. Denne endringen fra melk til hundefor må skje gradvis for å gi fordøyelsessystemet tid til å venne seg til det nye foret. Til å begynne med vil valpen sannsynligvis spise svært lite. Fra seks ukers alder og fremover kan 80-90 % av foret gis som fast føde. Den bør få 4 måltider per dag inntil den er 3 måneder gammel. Deretter bør den få 3 måltider pr. dag til den er ca. 9 måneder. Etter detter bør den få 2 måltider pr.dag.

Korrekt forhold mellom kalsium og fosfor er viktig for skjelettet.

1.3 Unghundfor
Når valpen har blitt 12 uker gammel begynner hundens vekstperioden, som i lengde naturlig nok varierer fra rase til rase. Jo større hunden blir som voksen, dess lenger er vekstperioden.
I denne perioden trenger valpen et ganske annerledes hundefor enn i de første ukene. Fett er ikke lenger like påkrevd og ønskelig, spesielt for store raser. For mye fett i kosten kan nemlig føre til vekstskader. I oppveksten fra 4 til 8 måneders alder, kan store raser som vokser hurtig få vekstbetingede lidelser og sjansen for å utvikle HD og AD øker også dersom veksten skjer for hurtig. Det er mest optimalt at valpen vokser seinest mulig og uten fysiske overbelastninger. La valpen være på den tynne siden i oppveksten.
Unghunder trenger andre byggeklosser for å utvikle seg til sunne og harmoniske voksne hunder. Velg et hundefor innrettet mot dette formålet og alderen. Fettprosenten bør ikke overstige 13 %.
Overforing av en valp bør unngås da skjelettet ikke er fullt utviklet og derfor ikke tåler for stor vekt. Det er viktig å gi valpen et riktig sammensatt hundefor, slik at forholdene ligger til rette for normal vekst og utvikling.

1.4 Voksne hunders behov for hundefor
Når hunden er ferdig utvokst endrer behovet til hundeforet seg noe. Da bør man velge et hundefor som er tilpasset hundens aktivitetsnivå. En generell feil folk gjør er å gi hunden et for fettrikt hundefor. Hunder som ikke er særlig aktive trenger sjelden mer enn 11-16 % fett i kosten. Noe mer aktive hunder kan med fordel gis en mer fettrik diett, kanskje omkring 14-17 %. Aktive og svært aktive hunder trenger gjerne ennå mer fett i kosten, avhengig av hvor aktive de er selvsagt. Under høstjakten kan f. eks. jakthunder trenge så mye som 20-22 % fett, mens de eller om året kan klare seg med 15-18 %. Under jakten kan det da være praktisk å velge et spesielt energi rikt tørrfôr, helst av samme merke og basis som det du ellers benytter. Det kan også være at hunder trenger mer energi i visse perioder av året, enten på grunn av mye trening, klimatiske- eller andre forhold.
Trekkhundfolket forer hundene ofte og lite mellom øktene i løpet av en lang og hard jaktdag. Dette kalles for snacking, og hjelper hunden til å holde koken dagen ut.

1.5 Gamle og overvektige hunders behov for hundemat
Gamle og overvektige hunder har det til felles at de trenger et mindre energirikt hundefor. Store raser blir fortere gamle enn små. Det bør man ta hensyn til i kostholdet. En liten terrier kan kanskje ikke regnes som gammel før den er omkring 9 år. En irsk ulvehund derimot, er gammel alt fra den er omkring 6 år. Da kan det være en fordel å velge et seniorfor, som gjerne har en noe annen balanse med hensyn til innholdet enn det et vanlig hundefor har.
Et seniorfor er ofte også godt egnet som slankefor. Slanking av svært overvektige hunder bør imidlertid bare skje i samråd med veterinær, da mindre energi i kosten ikke i seg selv er nok. Et typisk senior/lettfor har omkring 8-10% fett og et noe redusert proteininnhold (omkring 20%).

1.6 Overvektige hunder
Hver 5. hund er overvektig 3 % av disse er så tykke at det gir dem et helseproblem

Hvorfor blir hunder overvektige?
Energi - inntaket er større enn det som forbrukes
Rase - appetitt er arvelig
Eldre hunder er oftere overvektig (50 % av hunder mer enn 7 år)
Kastrerte/Steriliserte (trenger 25-35 % mindre mat)
Medisinering (Promon, epilepsimedisin, kortison)
Sykdom - hypothyreose (Stoffskifte problem)

Hvorfor er overvektighet uønsket:
slapphet/sover mer
belaster skjelettet, lever, hjerte og lunger, øker faren for diabetes, fører til dårligere immunforsvar.
Fruktbarhetsproblemer
Større fare ved anestesi/kirurgi

Slanking:
Øke aktivitet
Minske inntak av mat
minske energi-tetthet av hundeforet
minske fettinnholdet (NB essensielle fettsyrer)
Øke metthetsfølelse
Øke fiberinntak
Små måltid, ofte

1.7 Sensitive hunder
Enkelte hunder har mer følsom fordøyelse enn andre. De får oftere problemer med magen og har derfor behov for et hundefor som lettere fordøyelig. Dette gjøres ved å gi hunden et hundefor hvor både karbohydrater og proteiner er veldig lett fordøyelige.

Andre hunder har problemer med kløe eller utslett, det kan være allergi, men det kan ofte hjelpe med et lett fordøyelig hundefor. Veldig mange hunder reagerer på hvete, det er dessverre endel hundefor som inneholder hvete. Så sjekk innholdslista for hvete når du kjøper hundefor.

1.8 Tannstein
De hundene som har store problemer med plakk og tannstein bør spise hundeforet tørt og helst bør det være et hundefor som har harde ”knotter” av god størrelse slik at tennene holdes reine. Dyrlegene har også spesial hundefor med slipemidler i som hjelper til å holde tennene reine.

1.9 Hvor mye hundefor skal man gi?
Fôringstabellene på sekkene med hundefor gir et forslag til hvor mye en hund trenger daglig, men dette varierer selvfølgelig fra hund til hund og etter aktivitetsnivå. Gi den mengden som holder hunden i passe god form. Er hunden for tynn, kan det være en tanke å gi mer eller å gå over til et mer energirikt hundefor. Er hunden for tykk bør man vurdere å enten gi mindre mat eller gå over til et lettere hundefor.

1.10 Hunder som nekter å spise hundematen sin
Når hunden ikke vil spise må man først sjekke om den er frisk. Mangel på matlyst kan være et symptom på sykdom. Hvis du er bekymret for at hunden er for tynn eller har prøvd fremgangsmåtene under, bør du ta kontakt med veterinær.

Hvis du er sikker på at hunden bare er matlei eller sær i matveien finnes det flere framgangsmåter for å få hunden til å ville spise maten sin.
Noen foretrekker å tilsette noe godt i maten så den smaker bedre. Andre prøver å gjøre hunden "glupskere" ved feks å hoppe over et måltid slik at hunden blir mer sulten til neste måltid, gi mindre mengder i en periode slik at hunden fortsatt er litt sulten etter den har spist eller bruke andre hunder slik at hunden får konkurranse om maten.

Det er veldig viktig at hunden ikke har tilgang på mat hele tiden, da dette kan forårsake matleihet.
La maten stå framme i ca 10 minutter og ta den bort hvis hunden ikke er interessert i løpet av den tiden. Gi ingenting å spise før ved neste måltid. Mye styr rundt måltidene - både bråk i rommet og stress for å få hunden interessert i maten - kan virke motsatt. La hunden være i fred mens den spiser og ignorer det urørte matfatet hvis hunden nekter å spise.

Hvis hunden stadig vekk får godbiter er det mulig at den rett og slett aldri blir sulten. Da er det lurt å kutte ned på godbitene, og i stedet la den spise seg mett på maten sin. Godbitene skal bare være belønning og ikke fullstendig hundefor.

1.11 Variert kost
Variert kost er ikke sunt for hunder. Hundens fordøyelseskanal er på mange måter ulik vår. Den mest grunnleggende forskjellen er at hunder trenger et stabilt kosthold, uten for mange variasjoner. Variert kost er nemlig ikke sunt for hunder, fordi enzymer og bakterieflora ikke er tilpasset variert kost. Dette er årsaken til at hundens fordøyelseskanal danner gass når den får litt for mange ekstra godbiter i ny og ne.
Du kan heller variere måten du serverer tørrfôret på dersom hunden din blir litt lei. Du kan variere i å bløte det, bløte det i kort tid i lunkent vann, eller du kan gjennombløte det helt, røre det sammen og fryse det. Så kan du gi det til hunden frossent, og den får noe å tygge på til en forandring.

1.12 Avføringen
Konsistensen på avføringen er avhengig av hvor fort tarminnholdet passerer gjennom tykktarmen. Rask passasje = diare, Sakte passasje = forstoppelse.
Fiber (uoppløselig karbohydrat) regulerer passasjehastigheten og kan stabilisere den ved både diare og forstoppelse.
At et hundefor passer godt for hunden din og blir tatt godt opp i fordøyelsen kan man enklest se ved at mengden avføring som kommer ut er minst mulig, og at denne er mørkest mulig i fargen, ikke lukter spesielt sterkt (sterk lukt vitner om ufordøyd protein) og har fast konsistens. Lite fordøyelige proteiner eller for mye proteiner fører til problemer fordi proteinene kommer ufordøyd ut og setter i gang ammoniakkproduksjon.
I tillegg bør hunden ha blank fin pels, noe som også gjenspeiler et kvalitets hundefor.
Ideélt sett skal avføringen være så hard at analkjertlene tømmer seg selv når hunden er på do.

2 Næringsstoff
Hundens ernæring består hovedsakelig av tre grupper: proteiner, fett og karbohydrater. I tillegg har hunden behov for en del vitaminer og mineraler. Men det aller viktigste næringsstoffet er vann.

2.1 Vann
En voksen hunds kropp består av ca 70 % vann. Vann er det viktigste næringsstoffet, en hund kan ikke overleve uten vann. Et væsketap på 10 % fører til alvorlige sykdomstilstander, og et væsketap på 15 % medfører døden.
Hunden har to viktige vannkilder:
Metabolsk vann
Dannes ved at oksygen kombineres med hydrogen som frigjøres fra forbrenning av fett, karbohydrater og proteiner. (Dette utnytter kamelen i ørkenstrøk)

I mat og vann
Selv tørrfôr inneholder litt vann (6-10 %), mens våtfôr (boksemat) inneholder 70-80 % vann.

Hunden skal uansett fôring ha fri tilgang på friskt drikkevann.

Væskebehovet varierer med aktivitetsnivået, temperatur, hundens inntak av salter og enkelte sykdomstilstander.
En enkel kontroll på om hunden er dehydrert (mangler vann) er å løfte opp en hudfold på hundens rygg. Dersom hudfolden blir stående er hunden dehydrert. Hudfolden blir stående ved et væsketap på ca. 6 %.

2.2 Proteiner
Proteiner bygger opp og vedlikeholder kroppens celler, muskler, kjertler, kroppsvev osv. Protein må tilføres kroppen daglig for at kroppens behov til vedlikehold og vekst blir dekket.
Proteinene er bygd opp av aminosyrer. 22 aminosyrer har hunden behov for. En del av aminosyrene kan omdannes i kroppen fra andre aminosyrer, men enkelte av aminosyrene kan ikke kroppen selv danne. Disse kalles for essensielle aminosyrer og de er det 10 stykker av. Disse må tilføres gjennom maten.
Proteinenes kvalitet bestemmes først og fremst gjennom innholdet av essensielle aminosyrer.
Det er ingen hjelp i et tørrfor med høyt protein innhold dersom aminosyre sammensetningen ikke er riktig balansert. Et for som har proteiner med høy biologisk verdi trenger mindre mengde proteiner til kroppens funksjoner.
Overskudd av
Proteiner kan brytes ned og omdannes til karbohydrat og karbohydrat kan igjen omdannes til fett.

Animalske proteiner har generelt høyere kvalitet enn vegetabilske proteiner fordi innholdet av essensielle aminosyrer dekker hunders behov.

hundemat
Kilde: Genetikk, avl og oppdrett, NKK, A. Indrebø

Hundefor som har vegetabilske proteinkilder som en vesentlig del av proteintilskuddet har en lav biologisk verdi (godt under 70 % fordøyelig). Da vil ikke foret kunne dekke hundens behov for essensielle aminosyrer og det vil ikke hjelpe å øke foringsmengden fordi hundens fordøyelsessystem ikke vil klare å nyttiggjøre seg det.
Det er altså viktig å se på hvilke protein kilder foret inneholder, selv med gammelt skolær kan man lage et hundefor med et proteininnhold på 30 % men ingenting av dette proteinet kan hunden nytte.
Dårlige eller for mye proteiner fører til problemer fordi de kommer ufordøyd ut og setter i gang ammoniakkproduksjon. Det fører igjen til tap av glukose. For basert på korn og soya er ofte problematisk, men også reint kjøtt kan gi fordøyelses problemer.
For mye protein og protein av dårlig kvalitet kan resultere i rødt utslett på kroppen, diaré, sterkt luktende urin og stor belastning av nyrene. Råvareprisen er vesentlig høyere for ingredienser med høy biologisk verdi enn for korn.
Enzymer er proteiner som katalyserer kjemiske reaksjoner i kroppen. En del av enzymene er avhengige av et koenzym (vitamin eller mineral) for å kunne fungere.
Behovet for proteiner avhenger av fordøyeligheten og innholdet av essensielle aminosyrer (biologisk verdi). Innholdet i fôret er vanligvis i størrelsesorden
20 - 35 % av tørrstoffinnholdet.

2.3 Fett
Fett (lipider) skaffer energi til kroppens energikrevende prosesser ved fysiske anstrengelser, gi varme, plank og fin pels og er hundens hoved energistoff.
Fett består av fettsyrer. Det finnes flere typer fettsyrer: mettede fettsyrer og umettede fettsyrer som igjen deles inn i flerumettede og enumettede fettsyrer. For mennesker er mettede fettsyrer farlig fordi de øker kolesterolet. For hunder er ikke kolesterol farlig, unntagen ved enkelte sykdommer. Derfor er ikke fordelinga mellom mettede og umettede fettsyrer av betydning for hundens kosthold.
Fettsyrenes lengde bestemmer hvor fort hunden klarer å nyttiggjøre seg av energien. Mellomlange eller korte fettsyrer kan hunden nyttiggjøre seg raskere også under aktivitet. Men en for stor tilførsel av mellomlange fettsyrer kan ødelegge leverfunksjonen. Mellomlange fettsyrer finnes i stor grad i kokosnøttolje. Selv til aktive hunder bør ikke innholdet av disse fettsyrene være mer enn 20 % av det totale fettinnholdet i maten.

2.3.1 Essensielle fettsyrer
Linolsyre, som er en Ω6 fettsyre, er en essensiell fettsyre som må tilføres gjennom den daglige kosten fordi hunden ikke kan danne den selv. Maisolje og solsikkeolje inneholder rikelig med. Ved mangel på linolsyre får hunden tørr pels, flass, problemer med tredeputene og nesa. Linolsyre motvirker væsketap fra cellene. Ω6 fettsyrer kan i for store doser føre til opphovning, utslett og kløe.
Ω3 har motsatt virkning av Ω6 og demper utslett og opphovning. Det foreligger studier som tyder på at Ω3 kan minske risikoen for kreft og øke maksimale oksygenforbruket. Men store mengder Ω3 kan gi uønskede bivirkninger. Og et balansert for hold mellom Ω3 og Ω6 er viktig.
Det er viktig å bruke fett som forbrennes med ulik hastighet. Det fører til at næringsopptaket blir jevnt og varer over tid. Høyt innhold av dårlige/gale fettsyrer går tapt i avføringen som såpe.

2.4 Konserveringsstoff
For å motvirke harskning av fett må konserveringsstoff (antioksidanter) tilsettes. Det finnes både kunstige og naturlige konserveringsstoff. Naturlige konserveringsmidler er vitamin C og vitamin E. Disse er ikke like stabile som kunstige konserveringsstoff sånn at for med naturlige konserveringsstoff har kortere holdbarhet en for med kunstige (syntetiske) konserveringsstoff.
Det kunstige tilsetningsstoffet ethoxyquin har udokumenterte påstander om at stoffet kan føre til medfødte defekter hos valper.

2.5 Karbohydrater
Karbohydrater gir energi og sørger for at det tilføres glukose til hjernen og musklene og er på den måten det nest viktigste næringsstoffet.
Karbohydrater består av stivelse, sukker og fiber. For hunden er det bare stivelse og sukker som er fordøyelig. Men likevel trenger hunden en litt fiber for å oppnå god muskelaktivitet i fordøyelsessystemet.
For som har et for høyt fiberinnhold vil passere raskt gjennom hundens tarm, det vil føre til at næringsopptaket blir mindre effektivt.
I diett og slankefor benyttes større mengder med fiber sånn at hunden oppnår metthetsfølelse, men at ikke så mye av næringen i fôret blir tatt opp i kroppen.
Råe karbohydrater er veldig dårlig fordøyelige og kan føre til diaré.
Varmebehandling øker fordøybarheten til 70 - 90 %.
Musklene er ikke avhengige av glukose, men derimot er de avhengige av glukogen som er en lagret form for glukose. Glukose kan bare nyttes som næring til en muskel som er i ro når

2.6 Mikronæringsstoff:
2.6.1 Vitaminer
Vitaminer er viktige for vekst, hud, pels og et godt immunforsvar. Vitaminer påvirker også opptaksevnen av mange andre stoff. Vitaminbehovet avhenger av hundens aktivitet. Og balanseringen av mengden av de forskjellige vitaminene er svært viktig. For mye av et vitamin kan føre til mangel av et annet. Vitaminene utgjør vanligvis samlet 0,2 - 0,3 % av tørrstoffinnholdet.

2.6.1.1 Fettløselige vitaminer:
De fettløselige vitaminene er A, D, E og K vitamin.
Fettrike hundefor til aktive hunder må ha et høyere innhold av fettløselige vitaminer. Mengden av vitamine må i tillegg økes for å kunne omdanne fett til energi.
For store mengder fettløselige vitaminer kan føre tilforgiftninger.

Vitamin A: sørger for å holde huden og slimhinnene sunne, er viktig for immunforsvaret, er viktig for synet, reproduksjon og beinvekst.
Mangel på dette vitaminet kan føre til nattblindhet, øyesykdommer, vekstproblemer, dårlig appetitt, koordineringsproblemer og reproduksjonsproblemer.
For mye vitamin A kan føre til problemer med beinveksten og misdannelse hos fostre.

Vitamin D: Sørger for opptak av kalsium og fosfor, er nødvendig for mineralisering av skjelettet. Mangel på dette vitaminet kan føre til beindeformasjoner.
For mye vitamin D er svært skadelig, det gir en for høy konsentrasjon av kalsium i blodet.

Vitamin E: er en naturlig antioksidant som brukes til konservering av fettsyrer, viktig for immunforsvaret, reproduksjon av kroppsvev og muskler.

Vitamin K: er helt nødvendig for koagulering og levring av blodet.
Mangel på dette vitaminet fører til at hunden får blødertendenser.

Fettløselige vitaminer finnes særlig i lever. For store mengder fettløselige vitaminer kan skape problemer og gi en tilstand av forgiftning hos både mennesker og dyr. En skal derfor være forsiktig med å gi dyr lever i store mengder.

2.6.1.2 Vannløselige vitaminer:
Vannløselige vitaminer kan ikke lagres i kroppen. Overskuddet av disse skilles ut i urinen, så disse vitaminene må tilføres daglig i kosten. Dermed er det ingen av disse vitaminene det er noen fare med for stort inntak av.
Tiamin (B1): appetittøkende, energiproduksjon, vekst.
Mangel kan føre til hjerteforstyrrelser og spisevegring.

Riboflavi (B2): energiproduksjon, vekst.
Mangel kan føre til tørr, flassete hud og vekttap.

Pyridoksin (B6): Det mest stabile vitaminet. Energiproduksjon.
Mangel har få konsekvenser.

Vitamin (B12): nødvendig for alle kroppens celler, forbygger anemi (mangel på røde blodlegemer). Mangel kan føre til sein vekst og underutvikling.

Folsyre: henger sammen med vitamin B12. Nødvendig også for en rekke biokjemiske prosesser. Mangel kan føre til nedsatt celledeling og proteinsyntese som fører til sein vekst. Mangel fører også til dårlig appetitt.·

Pantotensyre: Nødvendig for energiomsetningen og for utnyttelsen av proteiner.
Mangel kan føre til vekstproblemer, anemi, blodlevring, tap av pels og gråning av pels.

Vitamin C (askorbinsyre): Hunder er i stand til å produsere dette vitaminet selv, så det er ikke nødvendig med tilskudd i hundefor. I en del hundefor som er uten kunstige tilsetningsstoff brukes vitaminet som en antioksidant for holdbarhetens del.
Vitamin c oksyderer lett og har dermed veldig kort levetid. Vitamin c er påstått å ha positiv påvirkning på HD. Mangel av vitamin C er ikke relevant.

Biotin: er nødvendig for karbohydrat- og fettstoffskiftet.
Mangler er vanskelig å oppdage.

Kolin: nødvendig for overføring av nerveimpulser og for utnyttelse av en del aminosyrer.

2.6.2 Mineraler
Mineraler er viktig for beinbygningen, tenner, opprettholde væskebalanse (opprettholde osmotisk trykk), syre- base balansen, biokjemiske reaksjoner i kroppen, viktige komponenter i enkelte av kroppens hormoner. Mineralbehovet avhenger av hundens aktivitetsnivå.
Sånn som for vitaminene er balanseringen av mengden av de forskjellige mineralene svært viktig. For mye av et mineral kan føre til mangel av et annet. For mye av et mineral kan fort føre til forgiftning. Det er derfor svært viktig å se på mineralene i et fôr under ett og ikke bare enkeltvis. Dersom inntaket av mineraler er større enn behovet, vil mengden som tas opp (absorberes) øke samtidig som også mengden som skilles ut i urinen eller avføringen øker. Det kan være skadelig med økt absorpsjon av mineraler, men også den økte mengden som skilles ut via avføringen kan være skadelig. Mineralene i tarmen kan binde seg til andre mineraler og dermed føre til mangel av disse mineralene.

2.6.2.1 Makromineraler
De mineralene som kroppen trenger mest av.
· Kalsium (Ca)
· Fosfor (P)

Kalsium og fosfor har en nær sammenheng med hverandre.99 % av kroppens Kalsium finnes i skjelettet og tennene, og 85 % av kroppens fosfor finnes i skjelett og tenner.

Kalsium er viktig for å opprettholde skjelettets struktur, men er også viktig som et lager for Kalsium nivået i blodet. Sånn at ved et underskudd vil kalsium frigjøres fra skjelettet for å dekke behovet i blodet. Sirkulering av Kalsium i blodet er nødvendig for: overføring av nerveimpulser, funksjonen av musklene, blodkoagulering, immunsystemer, funksjon av cellemembranen, transport og hjertefunksjonen.
Kalsium nivået i blodet reguleres av PTH (hormon som dannes i biskjoldbrukskjertelen) og vitamin D som begge øker kalsiuminnholdet i blodet mens calsitonin nedsetter frigjøringen av kalsium fra skjelettet. Når kalsium frigjøres fra skjelettet for å øke konsentrasjonen i blodet frigjøres fosfor og skilles ut i større mengde via urinen.

Fosfor er på samme måte som Kalsium viktig for skjelettet. Fosfor nivået i blodet reguleres på samme måte som kalsium. Fosfor er også viktig for kroppens bløtvev: er en viktig bestanddel av DNA og RNA (arveanlegget), flere av B-vitaminenes co-enzymer, fosfolipider i cellemembranen regulerer transport av væsker ut og inn av cellene, viktig i energiomsetningen.

For mye fosfor i blodet fører til for lite kalsium og omvendt. Derfor har forholdet mellom disse to mineralene i hundeforet stor betydning.

Kalsium mangel fører til: nedbrytning av skjelettet, økt vekst av biskjoldbrukskjertelen. Akutt kalsium mangel fører til kramper og eventuelt koma, alvorlig tilstand som forekommer ofte hos små raser ved diegivning ( eclampsi - melkekramper) Dyr som fores med store mengder kjøtt og innmat opplever lett kalsiummangel.

For mye kalsium kan føre til: skjelett problemer, nedsatt vekst, nedsatt funksjon av biskjoldbrukskjertelen, mangel på viktige mineraler som jern, sink og kopper.

Fosfor mangel forekommer svært sjeldent men kan føre til skjelett problemer (rakitt, osteomalaci), nedsatt vekst og dårlig appetitt. Og for mye fosfor fører til kalsium mangel.
Magnesium (Mg)

60 -70 % av kroppens magnesium finnes i skjelettet, resten finnes i cellene og i væsken utenfor cellene.
Magnesium er nødvendig i kroppens metabolske funksjoner (f.eks. syntesen av protein), overføring av nerveimpulser og muskelaktivitet.
Mangel på magnesium er svært sjeldent hos hund.

Kalium (K)

Kalium er nødvendig for å opprettholde kroppens væskebalanse, stoffskifte i musklene og overføring av nerveimpulser.
Mangel på kalium er sjeldent fordi dette mineralet finnes i de fleste næringsemner.

Ved diaré vil derimot kroppen miste store mengder kalium, slik a det oppstår mangel.

Natrium (Na)
Klor (Cl)

Natrium og klor er de viktigste elektrolyttene i kroppsvæsken. Mangel på natrium og klor i for er sjeldent. Foret bør ikke ha for høyt saltinnhold da dette belaster hjerte og nyrer unødvendig mye. Salt er en billig og enkel måte å sette mye smak på foret. Dessverre medfører et høyt natrium innhold i kosten tendens til høyt blodtrykk, veskeopphopninger i kroppen, nyresykdommer og hjerte-karsykdommer.

Ved diaré vil kroppen miste store mengder også av disse elektrolyttene.

2.6.2.2 Sporstoffer (mikromineraler)
De mineralene som bare trengs i små mengder, men likevel er svært viktige.
Jern (Fe):
Jern finnes i alle kroppens celler, men i størst grad i Hemoglobin i røde blodceller og transporterer oksygen fra lungene og ut til kroppsvevet.

Jern absorberes dårlig fra maten hos dyr, bare 10 - 50%. To verdig jern absorberes lettere enn tre verdig jern, og et surt miljø i tarmen fremmer absorpsjonen av jern. Jern fra muskler og blod absorberes lettere enn jern fra planter.

Behovet for jern er størst ved fødsel, store blødninger/operasjoner osv.

Mangel fører til anemi, hunden blir blodfattig, sliten og blek.

For mye jern er i likhet med de fleste andre sporstoffer giftig, og det er rapportert dødsfall etter overdosering av jern på unge hunder.

Kopper (Cu):
Kopper er nødvendig for opptak og transport av jern. Og kopper er også nødvendig for dannelse av hemoglobin, inngår også i en rekke biologiske prosesser og er blant annet nødvendig for produksjon av pigmentstoffet melanin.

Mangel fører til anemi, depigmentering av hud og pels og nedsatt vekst hos unghunder. Koppermangel kan forekomme dersom hundeforet inneholder for mye sink, jern eller molybden.

Enkelte raser er spesielt utsatt for sykdom dersom hundeforet inneholder for mye kopper. Dette gjelder bedlington terrier, west highland white terrier.

Sink (Zn):
Sink finnes i kroppsvevet. Sink er nødvendig for omsetningen av karbohydrater, proteiner og fett.

Mangel fører til nedsatt vekst hos unghunder, reproduksjonsproblemer, dårlig immunsystem, anoreksi, rennende øyne og hud- og pels problemer.

Hos Bull terriere er det fra utlandet rapportert om en sykdom som gjør at hunden ikke kan absorbere sink, selv om man tilfører store mengder i fôret. Gjennomsnittlig levealder for disse hundene er 7 mnd.

En noe mindre alvorlig sykdom er rapportert på alaskan malamute, siberian husky, grand danois og dobermann.

Mangan (Mn):
Inngår i kroppens biokjemiske reaksjoner. Er nødvendig for å regulere stoffomsetningen, utvikling av skjelettet og reproduksjon.

Mangel kan gi nedsatt vekst, reproduksjonsproblemer og problemer med fettstoffskiftet.

Jod (I):
Jod er nødvendig for produksjon av tyroksin, som er et hormon som produseres i skjoldbrukskjertelen. Tyroksin regulerer cellenes stoffskifteprosesser.

Jodmangel fører til at skjoldbrukskjertelen vokser i størrelse (struma). Og symptomer kan være: nedsatt vekst, hudproblemer, feilutvikling på skjelettet. Det er svært sjelden at jodmangel fører til sykdommen Hypothyreose (for lite tyroksin produksjon).

Jodmangel er svart sjeldent hund.

For mye jod kan gi samme symptomer som mangel.

Selen (se):
Selen inngår i mange av kroppens prosesser og er nært knyttet sammen med vitamin E.

Selenmangel er beskrevet hos hund og kan føre til disse symptomene: problemer med skjelettet og hjertet.
For mye selen kan føre til oppkast, svekkelse, problemer med bevegelse. Det kan også forekomme ødemer i lungene som kan føre til dødsfall innen kort tid.

Kobolt (Co):
Er en bestanddel i vitamin B12. Det er ikke nødvendig med tilskudd i fôret dersom fôret inneholder tilstrekkelig av vitamin B12.

3 Typer hundefor

3.7 Hundefor: Hjemmelaget hundemat

Det største problemet med hjemmelaget mat er å få stabil nok kvalitet på råvarene. I tillegg må man selvsagt tilsette de vitaminer og mineraler hunden trenger i korrekte doser. Dette kan være svært vanskelig for andre enn eksperter, fordi effekten av tilsetningene vil variere på grunn av balansen mellom de. Et tilskudd i en viss mengde kan mangedoble effekten av et annet, eller omvendt. Stabile råvarekvaliteter er også et stort problem, selv om man velger å kjøpe beste kvalitet fra butikken. Dette har du sikkert også opplevd selv mange ganger. De biffene som var så gode forrige gang, var nærmest bare trevler denne gangen. Tenk også på de store individuelle behovsforskjellene hunder i mellom, så skjønner du nok hvorfor hjemmelaget ikke alltid er vellaget.

3.7.1 Hundefor: BARF – Biologically Appropriate Raw Food

Hva Består menyen av?
Som en tommelfinger regel består BARF av 60-80% RÅ Kjøttfulle Ben (det vil si ben som hunden kan fordøye i sin helhet, og de SKAL være RÅ). De resterende 20-40% består av Rå innmat, Rå fisk, Rå grønnsaker og frukt. Grønnsakene og frukten moses til en puré (en foodprocessor + litt vann klarer denne jobben).
Konkrete fordeler med BARF (Uttalt av BARF tilhengere):
· Sunnere hund
· Mye bedre tannhelse! Tannsteinen er borte! Dårlig ånde borte! (blir den ikke borte er det grunn til å kontrollere munnen/tennene nærmere).
· Tyggebehovet for unge hunder dekkes
· Minsker risikoen for problemer med tannfelling
· Gir mosjon (spesielt valpene)

3.8 Hundefor: Våtfor/frossenfor/Boksemat

Det er like store kvalitetsforskjeller mellom ulike våtfor som for annet for, enten det er, ferskt, frosset eller hermetisert. Det største problemet med komplette våtfor er prisen og å få nok næring. Det blir gjerne langt mer kostbart i bruk, fordi det inneholder så mye vann sammenlignet med tørrfôr. Våtfór fører ofte til mer tannstein enn det tørrfór gjør.

3.9 Hundefor: Tørrfôr

Den største ulempen med tørrfôr er smakeligheten. Det smaker gjerne mindre enn både hjemmelaget mat og våtfor, selv om smakeligheten øker gjennom tilsetning av lunkent vann. Den store fordelen er gjerne prisen, stabiliteten i kvaliteten og at det er svært praktisk. Tørrfôr er nesten alltid det mest økonomiske hundeforet hundeeiere kan gi hundene sine, men det er store individuelle forskjeller merkene i mellom. Det er også store forskjeller i kvalitet. Hva som er best blir et spørsmål om hvilket hundefor som er best tilpasset din hund, men generelt sett bør man alltid søke å velge et tørrfôr som er så naturlig som mulig.

3.10 Hundefor: Merker og priser

I Norge har vi et utall merker hundefor å velge i. Prisene kan variere ganske mye. For en 15 kg sekk med tørrfôr må du regne med å måtte betale alt fra 200 til 600 kroner. For spesialdietter kanskje mer. Det er forskjeller i kvaliteten på hundeforet merkene i mellom. Dyrest er nødvendigvis ikke best, selv om pris og kvalitet ser ut til å stå i et visst forhold til hverandre. Du må ofte betale mer for kjente merker, uten at dette nødvendigvis gir en høyere kvalitet. Markedsføring koster nemlig ganske mye, og det er du som forbruker som må betale for den.

3.11 Hva bør man se etter i et godt hundefor? innholdslisten

All emballasje på hundeforet skal være merket med en innholdsliste der alle viktige ingredienser inngår, men dersom man ikke vet hva begrepene der betyr blir det vanskelig. Her er imidlertid noen tips om hva du bør se etter:
Unngå hundefor med syntetiske tilsetninger og konserveringsmidler, herunder tilsetninger for å bedre den generelle helsen, tannhelsen, hud og pels på en kunstig måte. Forsøk å finne fram til et hundefor som består av flest mulig naturlige ingredienser.

Unngå hundefor som er inneholder hvete. Dette kornslaget har svært liten næringsverdi for hunder. Hvete er et fyllstoff mange produsenter benytter for å unngå større utgifter til mer fordøyelig mais og ris. Og det er mange hunder som reagerer på hvete og får kløe, utslett og hudproblemer.

Kjøtt og kjøttmel av fugl er lettere fordøyelig for hunder enn annet kjøtt. Kjøttmel av animalske biprodukter har dårligere ernæringsverdi og opptakelighet enn vanlig kjøttmel.

Animalsk fett er å foretrekke framfor vegetabilsk, men kombinasjon av begge i hundeforet er helt nødvendig for hunder. Unngå allikevel kombinasjoner med soya om mulig. Animalsk fett av fugl er ansett som best egnet for hunder.

Tester på hundefor og best i test kåringer sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på hundeforet, ofte går testen kun ut på at fett og protein innholdet stemmer overens med sekkens deklarasjon og om foret er lett opptagelig sies det ingenting om.

3.12 Hundefor: Hva er god fôring?

Avgjørende for god foring er best mulig råvarer satt sammen til et riktig, komplett og nøyaktig balansert kosthold. For lite av et næringsstoff er ikke bra, men for mye av et næringsstoff kan også føre til problemer.
Flere av hundeforets komponenter kan også påvirke utnyttelsen av en annen komponent.
Moderne forskning bekrefter at et sunt hundefor forebygger skader og lidelser og sparer oss for en rekke unødvendige utgifter. Veterinærene er som kjent ikke gratis, men du kan unngå mange av disse utgiftene gjennom å gi hunden din sunn og riktig kost.

3.13 Hvem bør man rådføre seg med angående hundefor?

Oppdrettere og veterinærer er gjerne de nærmeste å rådføre seg med om man nettopp har anskaffet seg en hundevalp. En bør imidlertid ikke ta alt de sier for god fisk.
Oppdrettere har ofte lang erfaring, men kanskje ikke nok fagkunnskap om ernæring. De sponses også ofte av produsentene av hundefor med fordelaktige priser på hundefor. De har med andre ord økonomiske interesser av at du gjør helt bestemte valg med hensyn til typer og merker. Spørsmålet blir da om man fullt ut kan stole på deres synspunket i ernæringsspørsmålet?
Veterinærene har tradisjonelt vært våre nærmeste rådgivere i ernæringsspørsmål. Men mange veterinærer er i dag også selgere av veterinærdietter og tradisjonelt hundefor. Disse veterinærene har fått sterke økonomiske interesser i at du gjør helt bestemte valg med hensyn både typer og merker. Kan man da fullt ut stole på dem som rådgivere?
Produsenter av hundefor har selvsagt alltid økonomiske motiver for å få deg til å velge et bestemt merke. De påvirker gjerne kjøperne både gjennom reklame i media og gjennom påvirkning av butikkpersonale, oppdrettere og veterinærer. I virkeligheten er produsentene de eneste som kan fortelle deg hvor bra eller dårlig deres eget for er, men kan man stole på at de gjør dette?
I tillegg til disse kommer også andre hundeeiere.

3.14 Er kvalitets hundefor viktig?

Kostnadene ved å fôre med kvalitets hundefor er lavere enn du tror. Høykvalitetsfôr har høyere fordøyelighet enn de fleste
supermarkedsfôr. Dermed trengs mindre mat pr. fôring.
Mange billige hundefor er basert på råvarer som er billige å få tak i der og da, og innholdet kan variere fra gang til gang. Dette gir ingen garanti for hva hundeforet inneholder, og produsenten vil ikke kunne dokumentere om fett er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, om proteiner er høyverdige med en god fordøyelighet eller om innholdet av mineraler og vitaminer er balansert slik at det ikke skader hunden mer enn det gagner.
Velger man et kvalitets hundefor er en garantert at hver eneste sekk hundefor en kjøper vil inneholde de samme råvarene hver eneste gang, og at produksjonen er kvalitetssikret på en slik måte at fordøyelighet og smak er ivaretatt 100 % i produksjonsprosessen. Hva hundeforet inneholder er svært viktig, og gir en lavere risiko for at hunden din utvikler allergi og skjelettproblemer som unghund eller senere i livet.

3.15 Matrester som hundefor?

Hvorfor ikke matrester?

Feil kalsium/fosforinnhold => feil vekst
Feil balanse mellom essensielle fettsyrer => hud og pelsproblemer
Feil energi => dårlig ytelse
Dårlig Fordøyelighet => Mer avføring/mer illeluktende avføring
Proteinmengde => for mye/for lite

Eksempel
Tunfisk:
Inneholder for mye protein
Inneholder for mye magnesium
Inneholder for mye salt
Inneholder 35 ganger mer fosfor enn kalsium

Lever:
Inneholder ekstremt mange A & D vitaminer
Inneholder for mye protein
Kan inneholde alt for mye fosfor i forhold til kalsium

Leverpostei:
Inneholder for mye salt
Inneholder for mye protein
Mangler essensielle fettsyrer

4 Fôring og sykdom

Diaré
En hund som har diaré mister mye vann og salter fra kroppen. Hunder som har kraftig diaré må få i seg rikelig med væske og elektrolytter. Elektrolyttblanding kan man få kjøpt på apoteket (Gem Collet®)

Magedreining

En del hunder av større raser er lettere disponert for å få magedreining. For disse bør man ta visse forhåndsregler.

Tørrfor må aldri gis tørt til hunder som er ekstra disponert for magedreining. Tørrfor må alltid serveres oppbløtt. Aldri tørt med vann i en egen skål ved siden av. Mange forer med tørrfor og vann separat til daglig, men når hunden er utsatt for store påkjenninger øker risikoen for magedreining dramatisk. Man må ikke fôre før og etter sterk fysisk aktivitet. Og man bør være forsiktig med å gi store porsjoner på en gang, del heller dagens fôr mengde opp i to måltid.
Når en diagnose er stilt på ditt dyr er det viktig å følge veterinærens foringsanbefalinger. I de fleste tilfeller vil syke dyr måtte ta medikamenter for at sykdommen skal holdes i sjakk eller helbredes. De fleste vet at medikamenter ikke alltid er uten bivirkninger. Noen ganger har disse bivirkninger som innvirker på hundens stoffskifte eller næringsopptak.
Hunder som går på hjertemedisin vil for eksempel skille ut veldig store mengder Kalium via nyrene. Det er da viktig å fore med et fôr som erstatter dette tapet.
Nyresykdom vil kreve en diett som inneholder lett fordøyelige proteiner og noe større mengde karbohydrater. Et balansert nyrefôr vil sørge for at hunden får i seg nok og rett type næringsstoffer selv om den er syk.
I visse tilfeller er hunden så kritisk syk at den rett og slett ikke klarer å spise. Det er da viktig å benytte et fôr som er spesialdesignet med tanke på høyt innhold av livsviktige næringsstoffer og mulighet for å sondefore dyret om nødvendig. Fôr til syke dyr forhandles kun av veterinærer.

Ellers er det mange sykdomstilstander som påvirker foring, ta alltid kontakt med veterinær dersom du mistenker at hunden din er syk.

Hommersåk juli 2006
Hilde Aasland Andersen
Nettdyret.no

www.nettdyret.no

-Dyrebutikk på nett! - Hundefor og kattefor fra Josera: Gratis frakt, sendes til hele Norge.
Stort utvalg i hundeutstyr, katteutstyr, gnagerutstyr og fugleutstyr.

nettstedskart

Hundefor - hundemat - Fakta om foring av hund, hundefor og hundens ernæringsbehov